Phi Phi islands

Etter å ha testet ut Phi Phi’s uteliv hadde vi noen sløve dager på hvite strender. Vi bestemte oss fort for å dra på en snorkeltur, for å se den flotte fisken og øyene rundt. Vi tok også longtail-båt ut til Maya Beach som er kjent fra filmen “The Beach” med Leonardo DiCaprio. Her var det en veldig fin strand som vi lå og sløvet på. Det var bare det at de ikke hadde mat på denne øya, så når longtail-båten kom for å hente oss 6 timer senere, så var vi rimelige sultne kan du si.Vi var også på Monkey Island og svømte i land i håp om å se aper, uten hell. Så svømmeturen inn i gromsete vann og døde koraller var ikke helt verdt turen. Ellers oppholdt vi oss for det meste på Long Beach på Phi Phi, som var veldig fin med lite folk, bare en 5 minutters kjøretur med longtail. Vi likte Phi Phi veldig godt og har veldig lyst til å dra tilbake!

Etter en flytur på ca ni timer ankommer vi endelig Bangkok i Thailand. Vi plukker opp sekkene våres som var de siste som var igjen på rullebåndet finner ei tralle, rusler bortover og ser etter skyssen til hotellet vårt. Etter å ha godt et stykke nedover mister vi egentlig litt trua på at det er noen som i det hele tatt som er der for å plukke oss opp. Men der tok vi jaggu feil. Plutselig i mengden med de som venter på å hente folk står det en thaimann med et ganske stort skilt hvor det står skrevet ”Miss Forbord, Karoline” med store bokstaver. Mannen lempet bagasjen vår inn i bilen og begynte å kjøre. Vi var alle ganske spente på hvordan det så ut for vi husket ikke helt hva vi hadde booket, og vi var vel egentlig forbredt på å bo på et helt greit hostell.

I det vi kjører inn på området ser vi et ganske så fint fire stjerners hotell, superdigg etter ca en mnd med bare hostell. De dagene vi bodde på hotellet vårt som het Rama gjorde vi ikke så veldig mye. Vi shoppet litt, fikk sendt hjem en pakke på til sammen 15 kg, tok en runde med aroma massage, og så templer blant annet et som het grand palace om var et av de største templene, veldig kjent og kjempe fint!!. Dessverre fikk vi aldri kommet oss inn til sentrum av Bangkok pga av store demonstrasjoner. Etter tre rolige dager i Bangkok tok i bussen i ca 13 timer ned til Krabi hvor vi så tok ferjen ut til Phi Phi. Her koser vi oss med flotte postkort strender og flotte øyer. Vi liker oss allerede kjempe godt i Thailand og i de skal /kan vi alle nyte en bøtte med drikke. Her er det bøtter som gjelder. Billig og bra, saann vi liker det :)

Etter å ha reist oppover hele kysten og tilbrakt 10 dager i Cairns var det på tide å komme seg ned igjen til Sydney. Vi bestilte oss flybilletter som endte i Brisbane. Derifra hadde vi booket bussbilletter som tok oss hele veien ned til Byron Bay. Vi var alle ganske gira på og bo på samme sted som sist gang når vi var der (Holiday Village). Når vi kom ut av bussen så vi litt febrilsk etter mannen som plukket opp folk for å ta de med til Holiday Village og vi fikk øye på han. I det vi alle tre klarer og få ut sekken av bussen og slengt den på ryggen, ser vi han forsvinne bortover gata og vi begynner alle å småløpe litt. Akkurat i det han får satt seg inn i bilen går vi bort til vinduet hans og spør om han har plass til tre flotte norske jenter, og det hadde han seff. I det han sier ja, sier han også har ikke det vært her en gang før? Og vi sier ja med et stort smil. Denne gangen hadde de ikke plass på dorm så vi la i litt ekstra cash og fikk en egen leilighet som vi innvandrete ganske så bra med både sykler, goon (vin), noen store buskaser og palmeblader. Oppholdet i Byron Bay innholdet tre dager med fest og moro, og mye dansing på bordene på ute stedet Cheeky Monkeys og litt strandliv. Den første dagen vi var ute klarte faktisk og treffe på kjentfolk Hønefoss; Helle, Gunhild, Frithjov og Håkon. Det var kjempe gøy! Senere på kvelden traff vi også på en guttegjeng som også hadde vært med på Afrika turen, sikkelig random. Andre dagen vi skulle ut ble vi invitert ned til campingbilen til Frithjov og Håkon sammen med Helle og Gunhild før vi stakk ut på byen. Etter tre dager i Byron sjekket tre slitende jenter med en smule hangover ut klokken 10 om morningen. Bussen vår gikk ikke før klokka halv syv om kvelden, og siden vi måtte betale for og bare å oppholde oss på hostellet fant vi oss heller en park hvor vi lå og slappet av. Kine var også begynt å få influensa og Iselin hadde begynt å få tannverk. Timene med venting gikk egentlig overraskende fort, kanskje ikke så rart i og med at meste parten av tiden gikk til soving og litt titting i butikker.

I syv tiden gikk vi bort til busstasjonen med et håp om og få et helt sete alene, slik gikk det ikke. Det viste seg å være en ganske så fullstappet buss som skulle nedover til Sydney. Bussjåføren var heller ikke akkurat verdens beste. Han fortalte at han hadde kallenavnet ”Mad Max”, men han var egentlig ikke så veldig sint/gretten. Noe vi vil si han var. På bussturen nedover var verken Kine eller Iselin blitt særlig bedre, og vi ble enige om at vis det ikke ble en endring på dette måtte vi komme oss både til lege og tannlege.

Mye har skjedd siden sist, og ting gikk ikke helt som vi hadde planlagt denne gangen heller. Siden vi kom til Australia en uke før planlagt var også en del av planen å dra en uke tidligere. Det viste seg at det ikke var hokus pokus å endre billettene til Thailand uten noe stor kostnad, så vi fant ut at en uke ekstra i Australia var like greit. Vi liker oss veldig godt, men pengene flyr, bokstavelig talt. Vi har også vært virkelig uheldige med været. Det har faktisk vært dårlig vær i to uker nå, og stort sett regnet hver dag. Men tiden har flydd for det, og vi er blitt bleike.

Når vi var i Noosa skulle vi ta det rolig et par dager, men det endte med en liten fest med ”Goon” her også. ”Goon” er forresten det som alle backpackere drikker i Australia. Det er en 4 liter med billigvin til ca 60 kr. Alt annet drikke er relativt dyrt så det er ”Goon” det går i, selv om det ikke smaker alt for godt. Men det gjør susen til tusen! Så i Noosa var det festing med de italienske og den tyske romkameraten vår. Det var veldig morsomt. Vi tok også turen til Australien Zoo og så på noen av krokodillefangstene til Steve Irwin. Det var kjempe gøy, og alle tre hadde en flott dag i regnet. Vi fikk klappet koalabjørner og kengeruer. Karoline fikk matet en elefant. Det synes hun var gøy.

Etter Samoa skulle vi egentlig på øyhopping på Fiji. Men litt skremte etter tsunamivarsel ville vi ikke være stuck på små pannekakeflate stillehavsøyer igjen. Dermed fikk vi mikset og trikset litt med Kilroy og endret reiseruten vår. En overnatting på Fiji måtte vi ha, så da fikk vi vært en tur på Fiji og ( i 12 timer). Tilbrakte natten på et hostel like ved flyplassen før reisen gikk videre til Sydney. Derfra var planen å dra til Bali, men superdyre billetter resulterte i at vi fremskyvde turen og tok ukene I Australia først, før vi drar til Bankok.

Så vi var i Sydney i tre dager. Dagene var fylt med shopping på dagen og festing på kvelden. Vi fikk også sett Alice in Wonderland den første kvelden. Men både Kine og Iselin sovnet, veldig slitne! Sydney er en knallby og vi likte oss veldig godt. Vi fikk sett store deler av byen, fordi vi hoppet på en sighseeingbus. Operahuset var kult å se! Sekkene ble fullere og fullere for hver dag som gikk og til slutt var det ikke plass til mer. Vi fikk sendt hjem hver vår pakke med nyinnkjøp og litt gammelt. Håper virkelig de kommer frem! Vi kjøpte oss busspass som vi kan bruke opp til Cairns og hadde en veldig ukomfertabel natt på bussen fra Sydney til Byron Bay.

Slitne og med stappa sekker ankom vi Apia airport tidlig om morgenen i reisedressen vår. En klam og fuktig luft møtte oss, så grilldressen var litt i det varmeste laget. Flyplassen var kjempe liten og det var et rullebånd som bagasjen dukket opp på. Så det var ikke veldig vanskelig å finne frem. Alle gikk også i ”Hawaii-skjorte” og sarong. Damer og menn, selv de i uniform. Så det var ganske morsomt!

Etter en laaang flytur ankom vi endelig LA kl 10 på kvelden. Her skulle vi bare være en dag pågrunn av flyet til Samoa som bare går en gang i uka. På flyplassen måtte diverse papirer fylles ut og selvfølgelig fylte vi ut feil først, litt trøtte kan man si. Vi kom oss igjennom sikkerhetskontrollen etter hvert og da var det rett på leting etter hotell. Fra flyplassen var det mange shuttles man kan ta til forskjellige hoteller, vi gikk på den første som først ledet oss til et 5 stjerners hotell. Siden vi er backpackere måtte vi dessverre hoppe over det og kom så til et annet et La Quinta som passet litt bedre for oss. Fortsatt bra standard da. Vi la oss med en gang denne kvelden og våknet faktisk av oss selv tidlig dagen etter.

Siden vi bare hadde 1 dag måtte vi få mye ut av dagen, noe vi jammen klarte veldig fint. Skal si vi var effektive, først dro vi på et shoppingsenter hvor vi forresten ble kjørt og hentet i en very nice car. Vi satt og ventet på sjåføren vår for dagen, og plutselig dukket den fine shiny limo’n opp med sota ruter og doble eksospotter som skulle hente oss. Vi som var kledd i det fancy antrekket også, nemlig reiseantrekket vårt. Sjåføren var en hyggelig mann som hadde pyntet seg så fint med maskara.

Til tross for at alle ble litt smådårlige et par dager mens vi oppholdt oss i Rio fikk vi opplevd en del for det.

Etter en fly tur pa ca ni timer kom vi frem til Sao Paulo hvor vi sov en natt og tok bussen vidre til en liten by paa vei opp til Rio som het Paraty. Her bodde vi paa et forfedelig hostel,som het Samba Brasil ligger kanskje i navnet?.

Nå sitter vi på flyet fra Johannesburg til Sao Paulo. Føler at vi har sett det vi ville se i Afrika og er klare for samba i gatene i Rio De Janeiro. Safarituren begynte i Cape Town og endte i Johannesburg etter å ha kjørt ca 7000 km med Drifter’s trucken. Det er langt…

Siden sist har vi sett og gjort morsomme ting. Vi var på Sundown Cruise i Vic Falls, som var en kjempe suksess. Det ble mest party og litt natur. Vi lærte en afrikansk sang (den het massa massa massa) som ble sunget gjennom hele kvelden med artige bevegelser. Vi endte i en bar og tilslutt i bassenget. Dagen etter dro en sliten gjeng til Vic Falls National Park. Da så vi på fossene og ble kliss våte. Det var kjempe fint! Så kjørte vi videre til Hwange og bodde på en kjempe koselig camp, in the middle of no where. Vi skulle på vår aller siste game drive på kvelden, som viste seg å være den beste! Her så vi den skjeldne geoparden cheeta, på nært hold. Baboons (aper) begynte å hyle, så guiden skjønte det var noen farlige dyr i nærheten, ettersom baboonsa varslet de andre dyrene. Han kastet seg ut i villmarken og kjørte mot geoparden som en galing. Det var morsomt! Vi så også hyener på vei tilbake til campen, som vi heller ikke har sett. Vi så noen øyne som lyste opp inne i skogen, de var stygge!

Etter en lang kjøretur kom til Negepi Camp og her skulle det være ABC-party. Det betyr ”anything but clothes”, så vi surret oss inn i lakenposene våre og satt busker i håret. Etter en god middag og noen øl/drinker dro vi til baren. Det var masse kule kostymer. Som f. eksempel ducktape-truse, søppelsekk-kjole, plastbikini og bladedreakt. Det var en veldig morsom kveld med mye dansing og billig drikke. Kvelden var lang og når vi endelig fikk rota oss inn i teltet, var det morgen og nesten klart for avreise. Ingen frokost på oss! Hele gruppa var plaget av en ansatt blomstermann, som mest sannsynelig ikke jobber på Negepi Camp lenger. Vi hadde en hard kjøretur videre og møtte barbeint på grensa til Botswana. Det er visst ikke vanlig og guiden ble overrasket over at vi kom så lett gjennom.

Turen gikk videre til Maun Camp, så Okavango Delta. Her campet vi vilt blant dyrene, no fenses. For å komme til campen ble vi padlet i en tradisjonell Mekoro. Det er et hult tre som blomstermenn og en blomsterdame padlet oss i. Vi badet i deltaen hvor flodhestene holdt til. Når vi kom frem til campen hadde snille Brett slått opp alle teltene og gjort klart til etterlengtet lunch. Det var digg fordi det var sykt varmt, ca 40 grader og ingen vind. Rett etter lunch dro på tur med lokale blomstermenn som guider. Her måtte holde oss på en rekke, slik at dyrene ikke skulle se på oss som en trussel. Turen var VARM og LANG. Etter 3 timer i underkant av 40 grader, hadde vi sett flodhester, antiloper og noen slags mauertuer. Altså, det var ikke veldig spennende, men taco og kald cola holdt motet vårt oppe. Denne natta måtte vi sove i telt, og alle tre er enige om at dette er den verste natta vi har hatt. Det var så varmt, klamt og mye insekter. I tillegg begynte det å regne og vi turte ikke gå ut å sette på hetta på teltet på grunn av dyrene. Guiden har fortalt oss en historie fra en av turene hvor en tysker skulle gå ut av teltet på natta, og ble tråkket i hjel av en bøffel mens sønnen så på. Derfor valgte vi å bli litt våte i stedet!

Etter 8 lange netter i klamt og svett telt er vi endelig kommet frem til Victoria Falls Inn. Det skjedd mye sprell siden sist. For eksempel klarte Karoline med god hjelp å knuse ruta på rommet vårt i Swakopmound. Etter NOEN (flasker) drinker som forett, møtte vi sultne og muntre til biffmiddag. Kine var ekstra sulten og ferdig før de andre hadde forsynt seg (det er ikke tull!!). Bønner er digg! NOT! Det ble tidlig kvelden for enkelte og plutselig var Karoline sin fot gjennom ruta. Det endte med en litt småsur innehaver og et ekstra gebyr i erstatning før vi dro ut i ørkenen igjen.

Første dagen i Cape Town var slitne og det lyste turister av oss på mils avstand. Vi trengte penger, derfor gikk for å finne en minibank. Når vi kom fram til minibanken var det nok veldig tydelig at vi ikke helt skjønte hvordan den fungerte. Derfor ville noen ivrige natives hjelpe oss. Men det fikk de ikke, men allikevell klarte de å kopiere kortene våres på en eller annen måte. Uvitende ble det svidd av 24 000 NOK av kortene våres. Det fant vi ut to dager etterpå når vi stusset over at det ikke kom ut mer penger av minibanken. Derfor gikk vi å sjekket nettbanken og så at kontooene var relativt skrapa. Karoline gikk i minus. Etter et par stressende telefonsamtaler hjem til Norge, dro vi på politistasjonen i Cape Town og ble avhørt hver for oss. Karoline fikk en tur i politibilen for å vise hvor det skjedde.

Live and learn and don’t get burned!

Nå sitter vi på en liten internett cafe i Swakopmound i Namibia. I natt har vi sovet i seng etter 7 dagers camping ute i ørkenen. I morgen går turen videre ut i villmarken, men forhåpentligvis litt mer frodigere enn sand, stein, kudoer og skorpioner. Vi gleder oss til å dra videre og se de 5 store. Selvom vi faktisk så en sebra som tryna, for to dager siden.

Karolines:
Sekken jeg har valgt heter Tidypack, det er en 80 liters sekk og er litt annerledes enn andre sekker. Man kan nemlig dra ut innholdet som ett klesskap, se bildet lenger ned. Denne sekken hadde jeg aldri hørt om før så bestemte meg for å teste den ut, den er faktisk blitt tegnet og utviklet av ei norsk jente som har vært mye på backpacking i hele verden. Tidypack koster 2400, men siden vi reiser med kilroy får man 500 kr rabatt.
Du kan lese mer om den her: tidypack.net

• Kine og Iselin sin sekk* :
  Ikke fult så fancy men fortsatt kul. Den går under navnet Hagløfs OXO 65 l og er en dame sekk som i seg selv har en egen vekt på ca 3 kg.
  Les mer…

Når vi bestilte jorda-rundt-turen, lagde jeg meg et lite bildet av budsjettet i hodet. Da er det blitt erfart at alle utgiftene man må regne med før avreise er lett å glemme. Det tenkte ikke jeg noe særlig over, og dermed ble budsjettet fort en del høyere en planlagt.

Vaksinering koster fort mange tusenlapper når man skal på en slik tur ettersom man skal i så mange forskjellige deler av verden. I enkelte land er også noen vaksiner påkrevd. Når man ikke er så veldig glad i sprøyter, er ikke dette de morsomte forbredelsene. Men man holder seg forhåpentligvis frisk og rask på turen, istedet for å tilbringe dagene på et hostelrom delt med 7 andre. Selvom man tar vaksiner, må man også ha med seg medisiner for ditt og datt. Og dette koster og tar mer plass enn man tror. Derfor er lurt med litt samkjøring, så det ikke blir dobbelt opp av alt for mye.